Fanajakke til meg selv: min første kofte

innlegg 4/100 i utfordringen 100/200

Som så mange andre har jeg blitt påvirket av koftebølgen som herjer landet. Jeg vet ikke helt hvor koftefeberen kom fra, men slik som jeg oppfatter det så var det Liv Sandvik Jakobsen som slapp ut smitten med «Den store koftejakta» på bloggen sin, Livs Lyst. Sammen med Lene Holme Samsøe har hun gitt ut «Kofteboken», som kan bestilles her.

De er nå i gang med Kofteboken 2, med flere fantastiske kofter, men jeg må innrømme at jeg faktisk ikke har kjøpt bok nummer 1 enda. Ikke fordi jeg ikke har hatt lyst, men mest fordi jeg har hatt så mange strikkeplaner at jeg ikke har kommet så langt. Men jeg har bladd i boken, og den kommer garantert i bokhyllen min når jeg bare får dratt en tur innom bokhandelen.

Selv om jeg ikke har kjøpt boka, så har jeg klart å få strikket meg en «kofte». Jeg velger å bruke «» fordi jeg syntes, sånn helt egentlig, at en kofte har isydde ermer. Siden dette var mitt første klippe-i-strikkingen-prosjekt fant jeg ut at det holdt å klippe opp foran, så kan jeg heller lære meg og sy i ermer på neste prosjekt.

image_medium

Jakken er strikket i finull, og den har vært ferdig siden i januar. Jeg startet på den like før jul etter å ha vært på garnbutikken en tur sammen med min bestemor. Jeg hadde bestemt meg for lenge siden for at jeg skulle ha den i brun og oker, og var litt spent på hva hun ville si om fargevalget, men hun syntes det var veldig fint og hun gledet seg til å se den ferdig. Desverre så forlot hun oss i begynnelsen av januar, men jeg strikket på knappestolpene på hennes dødsleie, og hun fikk både sett og kjent på en nesten ferdig kofte, selv om hun aldri fikk sett den i bruk. Knappene er forøvrig også fra hennes gamle knappeboks. Nå skulle ikke dette innlegget handle om bestemor, men jeg har faktisk skrevet et innlegg om henne før, for over 4 år siden, og jeg er ennå like glad i henne, og hun er ennå verdens flinkeste bestemor (og håndarbeidsdame!)

image_medium2Tilbake til jakken: Den er strikket i finull fra Rauma, og oppskriften er fra Rauma-hefte «225R, voksen rundfellinger», (trykk på linken for å bla i katalogen). Jeg tror jeg brukte pinne 3,5 mm på selve koften og 3 mm på vranborder, men jeg husker ikke helt. Jeg brukte i allefall den pinnestørrelsen som var anbefalt. Heftet ligger her til modning, for jeg har planer om å strikke en til fra samme heftet: nemlig setesdalskofte med rundfelling. Fanajakken min er i allefall det mest brukte plagget i skapet de siste 6 månedene, så det hadde jo ikke skadet å ha en annen rundfellingskofte også, sånn for variasjonen sin del 🙂

Hva syntes du? Kan det kalles en kofte når den har rundfelling i stedet for istydde ermer? Hva er det egentlig som skiller en kofte fra en «vanlig strikkajakke»?

Advertisements

FO: Fana

For noen år siden så jeg en lang versjon av islender i et blad. Jeg syntes den så helt nydelig ut, og siden den var med raglanfelling var den overkommelig også for meg som lider av monteringsvegring. Jeg rev ut oppskriften og har hatt planer om å strikke den siden, men som så ofte når jeg planlegger noe blir det med planen.

DSC_0004

Jeg har ennå ikke fått strikket den islendere, men jeg dro frem garn for å begynne på den. Før jeg var ferdig med brangborden hadde jeg ombestemt meg: dette skulle bli en fana. Jeg planlegger fremdeles islender, men jeg syntes fargene svar og grå blir helt feil til den.

DSC_0005

Fanagenseren gikk overraskende raskt unna og den var vel unnagjort på et par uker om jeg ikke husker feil. Den er god og varm, og ikke minst er den lang og deilig! Dette ble en skikkelig kosegenser! Den ble ferdigstilt 3. mars, men det har tatt litt tid å få tatt bilder. Også denne gangen er det finingen som har måtte trå til for å være fotograf ❤

DSC_0008

Mønsteret på genseren er fra Rauma og har stått på trykk i familien. Jeg har strikket min i Safirgarn fra Sparkjøp på pinne 4 og det gikk med 305 gram svar og 280 gram grå. Jeg har fulgt oppskriften helt nøyaktig, men hvis jeg skal strikke den på nytt (eller kanskje strikke islenderen) skal jeg felle mer i midjen, slik at den blir litt mer ettersittende.

DSC_0013

Og som vanlig har jeg alvorlige problemer med å stå i ro å smile foran kamera….