Fanajakke til meg selv: min første kofte

innlegg 4/100 i utfordringen 100/200

Som så mange andre har jeg blitt påvirket av koftebølgen som herjer landet. Jeg vet ikke helt hvor koftefeberen kom fra, men slik som jeg oppfatter det så var det Liv Sandvik Jakobsen som slapp ut smitten med «Den store koftejakta» på bloggen sin, Livs Lyst. Sammen med Lene Holme Samsøe har hun gitt ut «Kofteboken», som kan bestilles her.

De er nå i gang med Kofteboken 2, med flere fantastiske kofter, men jeg må innrømme at jeg faktisk ikke har kjøpt bok nummer 1 enda. Ikke fordi jeg ikke har hatt lyst, men mest fordi jeg har hatt så mange strikkeplaner at jeg ikke har kommet så langt. Men jeg har bladd i boken, og den kommer garantert i bokhyllen min når jeg bare får dratt en tur innom bokhandelen.

Selv om jeg ikke har kjøpt boka, så har jeg klart å få strikket meg en «kofte». Jeg velger å bruke «» fordi jeg syntes, sånn helt egentlig, at en kofte har isydde ermer. Siden dette var mitt første klippe-i-strikkingen-prosjekt fant jeg ut at det holdt å klippe opp foran, så kan jeg heller lære meg og sy i ermer på neste prosjekt.

image_medium

Jakken er strikket i finull, og den har vært ferdig siden i januar. Jeg startet på den like før jul etter å ha vært på garnbutikken en tur sammen med min bestemor. Jeg hadde bestemt meg for lenge siden for at jeg skulle ha den i brun og oker, og var litt spent på hva hun ville si om fargevalget, men hun syntes det var veldig fint og hun gledet seg til å se den ferdig. Desverre så forlot hun oss i begynnelsen av januar, men jeg strikket på knappestolpene på hennes dødsleie, og hun fikk både sett og kjent på en nesten ferdig kofte, selv om hun aldri fikk sett den i bruk. Knappene er forøvrig også fra hennes gamle knappeboks. Nå skulle ikke dette innlegget handle om bestemor, men jeg har faktisk skrevet et innlegg om henne før, for over 4 år siden, og jeg er ennå like glad i henne, og hun er ennå verdens flinkeste bestemor (og håndarbeidsdame!)

image_medium2Tilbake til jakken: Den er strikket i finull fra Rauma, og oppskriften er fra Rauma-hefte «225R, voksen rundfellinger», (trykk på linken for å bla i katalogen). Jeg tror jeg brukte pinne 3,5 mm på selve koften og 3 mm på vranborder, men jeg husker ikke helt. Jeg brukte i allefall den pinnestørrelsen som var anbefalt. Heftet ligger her til modning, for jeg har planer om å strikke en til fra samme heftet: nemlig setesdalskofte med rundfelling. Fanajakken min er i allefall det mest brukte plagget i skapet de siste 6 månedene, så det hadde jo ikke skadet å ha en annen rundfellingskofte også, sånn for variasjonen sin del 🙂

Hva syntes du? Kan det kalles en kofte når den har rundfelling i stedet for istydde ermer? Hva er det egentlig som skiller en kofte fra en «vanlig strikkajakke»?

Ølvott

Jeg tenkte jeg skulle vise frem ølvotten jeg har laget. Jeg hadde egentlig tenkt til å holde meg unna disse, siden jeg trodde de var gørrkjedelige å strikke. Der tok jeg feil, gitt! Riktignok ikke veldig givende strikk, men helt grei tv-strikk, og nålefiltingen var jo kjempemorsom!

IMG_2652

Oppskriften kommer fra bloggen til hobbyugla, her. Jeg brukte garnet cortina som jeg rasket med meg på coop og strikket det på pinne 6. Jeg er veldig fornøyd med resultatet, men neste gang skal jeg være litt mer forsiktig med tovingen, 60 grader ble visst litt i overkant…

WIP: jakke med flettemønster

Et beskrivene, men akk så kjedelig navn på denne jakken. Denne er litt av grunnen til at det er lite strikkeoppdateringer på bloggen for tiden. Jeg er rett og slett blitt monogam! *skrekkoggru*. Jeg skal likevel ikke nekte for at syingen også har tatt en del strikketid fra meg, mens eksamenslesingen ubarhjertelig grafser til seg det den kan av sløve-i-sofaen-med-strikketøyet-tid.

Skjermbilde 2014-12-06 kl. 11.54.48 PM

Bildet ovenfor er lånt fra SandnesGarn sine nettsider, mer nøyaktig her, og det kommer fra mønsterheftet 1310 Alpakka Silke Baby.

Jeg strikker den i størrelse 1 år og jeg bruker orginalgarnet, som er *trommevirvel* Sandnes Alpakka Silke. Det er et utrolig deilig garn som jeg har hatt lyst til å prøve i laaaang tid, men dette er altså en ny «first» for meg. Jeg er veldig fornøyd med å ha stiftet dette bekjentskapet og jeg mistenker at dette garnet på mystisk vis blir å finne i garnlageret mitt. Helt uten at jeg bruker mer penger på garn *overbevisende*

2014-12-06 23.47.38-1

Dette er så langt jeg har kommet. Jeg har altså nettopp delt av for å strikke bak- og forstykkene videre hver for seg. Etter det gjenstår armer, halskant og knappestolpe, så nå strikker jeg som om mann med ljåen sto i hjørnet for å få den ferdig før sendingsfristen til posten går ut. I og med at det er over en uke til så blir nok den skumle mannen nødt til å tusle hjem alene denne gangen.

2014-12-06 23.47.43-1

Her er et nærbilde av flettene, og andre strikkere seg nok hvorfor dette tar litt tid. Det er nemlig fletting på absolutt hver eneste rettomgang *dåne*. Jeg er over middels glad i fletting, men dette ble nesten i meste laget selv for meg…

psst. På sysiden har jeg fått kjøpt litt nye stoffer. Alt er fast bomull og planen er å sy skjørt av det. Vel, bortsett fra pokemon-stoffet, som skal bli kokkehatt til finingen. (Det siste, om hatten, var egentlig bare svada, men jeg innser jo at det kunne vært ganske morsomt)

2014-12-06 18.37.46

Mønstermandag: Heilo 3314

Ny mandag og nytt mønster. Denne gangen en kofte i heilo, et garn som faktisk ennå er i salg! Bildet viser kun voksenmodellen, men den siste siden har mønster på samme kofta i barnestørrelse 🙂 Ser for meg denne i lekre høstfarger *drømme*2014-04-22 21.58.53 2014-04-22 21.59.13 2014-04-22 21.59.35

Jeg er kjempeinteressert i å se strikketøy som er laget etter eller inspirert av mønstermandag-oppskriftene, så om du vet om noe, må du bare hyle ut 🙂

Mønstermandag: Tana

Nok en mandag er her, og selv om mandagene i utgangspunktet er kjip, syntes jeg det er kjempekoselig og dele en ny oppskrift med dere. Denne genseren heter Tana, og er helt tydelig inspirert av samekoftene. Jeg sytnes både koftene og denne genseren er kjempeflotte. Dette er nok en av de få oppskriftene som jeg ikke ville endret fargene på 🙂mønstermandag, tana 2014-04-22 21.56.43 2014-04-22 21.56.50 2014-04-22 21.56.55Jeg er kjempeinteressert i å se strikketøy som er laget etter eller inspirert av mønstermandag-oppskriftene, så om du vet om noe, må du bare hyle ut 🙂

Mønstermandag: Mamsell no. 7

Denne uken kommer oppskriften fra samme heftet som sist, og det er nok en oppskrift til barn. Jeg syntes dette settet er helt nydelig. Det er noe med det, lommene gjør boksa kjempekul og jakken er så flott med den store kragen og dobbeltkneppingen. Helt utrolig hvor mye den dobbeltkneppingen kan gjøre med en jakke!2014-04-22 21.54.052014-04-22 21.54.092014-04-22 21.54.14

Jeg er kjempeinteressert i å se strikketøy som er laget etter eller inspirert av mønstermandag-oppskriftene, så om du vet om noe, må du bare hyle ut 🙂

Mønstermandag: mamsell no. 5

Ny uke og nytt mønster her på bloggen. Dette er en gammel oppskrift fra et mamsell-hefte. Jeg syntes denne jakken og genseren er helt nydelige! Jeg er jo så glad i fletter, vet dere!
mamsell no. 5 strikkeoppskrift2014-04-22 21.53.342014-04-22 21.53.40Jeg er kjempeinteressert i å se strikketøy som er laget etter eller inspirert av mønstermandag-oppskriftene, så om du vet om noe, må du bare hyle ut 🙂

 

Mønstermandag: strikkede kosedyr

Go mandag!
Jeg gjør et forsøk på å ta opp mønstermandag igjen, jeg har jo enda masse gamle oppskrifter å dele. Denne uken han jeg valgt ut to mønster på strikkede kosedyr som jeg syntes er kjempesøte. Håper dere like disse! (psst. klikk på bildene for forstørring)

strikket giraffbamse, strikket bamse

strikket elefantbamse

Jeg er kjempeinteressert i å se prosjekter laget av eller inspirert av disse oppskriftene 😉

 

 

 

Ulovlig deling av oppskrifter

De siste dagene har debatten om en viss facebookgruppe versert strikkeforum og blogger. Ja, spørsmålet har faktisk vakt så stor interesse, ikke bare blant strikkere, men blant folk generelt, at til og med Aftenposten har laget en sak på det! Jeg er ikke medlem på gruppa, og har heller aldri vært det, men dette er lagt fra den eneste plassen hvor strikkeoppskrifter deles over en lav sko.

Saken er altså det at det finnes en gruppe på facebook som har som formål å dele strikkeoppskrifter. Dette foregår ikke med linking til gratisoppskrifter på nett, men det scanning og kopiering av bøker og hefter som finnes i salg i butikkene. Gruppen er hemmelig og lukket, så man kommer ikke inn uten å bli invitert, og de som stiller spørsmål ved lovligheten av gruppen bli kastet ut igjen før man rekker å blunke. Den har intet mindre enn 6000 medlemmer og en av administratorene er en ikke navngitt lokalpolitiker og lærer. Jeg er ikke medlem i gruppa og har heller aldri vært det, men jeg har blitt kastet ut av en annen stor strikkegruppe på facebook fordi jeg kritiserte det faktum at oppskrifter ble delt uten tillatelse.

Så er dette greit? Er det greit å dele strikkeoppskrifter med 6000 mennesker uten å ha tillatelse fra designer? Enn å dele den med en venninne? Eller legge boka på bordet på et strikketreff? Jeg tror de fleste er enig i at det er fullt lovlig at venner låner bøker av hverandre og å la folk bla i boka for eksempel på en strikkefestival. Det blir jo i prinsippet det samme som at man kan bla i boka på butikken, og mange har nok oppdaget oppskrifter de selv ønsker seg ved å bla gjennom andres bøker eller mønstersamlinger. Så hvorfor er det slik at noen ikke er villige til å betale for mønstrene de bruker? Jeg mener, det er ingen som nekter å betale de tyvekroningen det koster for en sjokolade på butikken eller femtilappen det koster å spise en langgang til lunsj, men det øyeblikket det er snakk om strikkeoppskrifter så er plutselig 15 kroner nok til å ruinere dem og designeren eller forfatteren må være det gjerrigste mennesket i hele landet. Tenke seg til at de ønsker betalt for arbeidet sitt, det er jo regelrett horribelt, i følge piratdelerne.

Jeg skjønner at ikke alle er i den økonomiske situasjonen at de kan kjøpe alt de ønsker seg. Jeg er selv student og har ikke råd til å kjøpe alle strikkebøkene jeg gjerne skulle ha hatt, men etter min mening er det likevel ikke greit å bruke delingstjenester på nett, akkurat som at det ikke er greit å gjøre et pumpestikk på statoil når bilen er fri for bensin og kontoen skrapet. Har jeg ikke råd til boka, ja da får jeg enten strikke noe annet eller låne boka hos en venninne eller på biblioteket. Desverre tror jeg ikke problemet ligger i at folk ikke har råd til boka, men heller at de ikke ønsker å betale i det hele tatt. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt argumentet/spørsmålet «Hvorfor må jeg kjøpe en hel bok/et helt hefte når jeg kun skal bruke én oppskrift?». Jeg skal prøve å svare på dette: fordi slik er det bare. Ofte er det dog slik at det ikke er slik. Selv om oppskriften du ønsker å bruke finnes i boka «Strikkemønster 43» så betyr ikke det at den ikke finnes å få kjøpt andre plasser. Smådesignerne har ofte egne nettsider hvor man kan kjøpe oppskriftene enkeltvis og får dem nedlastet som pdf med en gang, hvor hærlig er ikke dette? Og hvis det ikke finnes en slik side, biblioteket har boka til utlån, den eneste strikkende venninna er på ferie, bokhandleren er stengt (eller eksisterer ikke) og du ble så inspirert at du  strikke det nå med en gang, ja da kan man alltids sende en mail til designeren. Jeg har gjort dette ved et par tilfeller, og jeg har aldri fått en negativt svar. Enten så har jeg fått oppskriften som pdf og betalt boken og fått denne i posten senere eller så har jeg fått kjøpe oppskriften enkeltvis. Ja, en gang fikk jeg faktisk oppskriften gratis! Strikkedesignere er stort sett veldig trivelige mennesker, så det er bare å prøv 🙂

FOTO: skjermdump facebook

FOTO: skjermdump facebook

I beskrivelsen til den aktuelle gruppa på facebook står det «vi er venner og deler som venner». Nå har jeg jo slått fast tildligere at jeg syntes det er greit å dele med venner. Om jeg låner et hefte av en venninne eller deler strikkebøkerne mine med naboen så er det etter min mening helt greit. Det er derimot ikke greit om jeg deler oppskriften med mine 6000 nærmeste venner. Hvis man ikke vet hvilken aldersgruppe den andre hører til så er man heller ikke nære nok venner til at det er greit å dele oppskirfter. Når administratorne i tillegg kaster ut alle som stiller kritiske spørmsål og bytter navn på gruppen når kritikken blir for pågående, ja, da tyder det på at det foregår noe i denne gruppa de ikke vil vi andre skal vite om?

Med tanke på at denne gruppa alene har så mange medlemmer så burde det være noen der ute som kan svare meg: Hvorfor er ikke folk villige til å betale for strikkeoppskriftene?

Jeg skal ikke begi meg inn på den juridiske siden av dette. Eksperten i Aftenposten mener det er tvilsomt at gruppen bryter opphavsretten, jeg mener det motsatte. Desverre har jeg ikke klart å finne tidligere dommer som kan avsløre hva som er tilfelle, så da er det bare tolkningene av loven som står igjen. Dersom noen vet om noe som kan belyse dette temaet så ønsker jeg meg linker 🙂

Blokkevaiere

Jeg har endelig fått tak i noe jeg har ønsket meg i mange år: nemlig blokkevaiere. Jeg har fått mitt sett fra Lazadas på Etsy, og det til det nette pris av 186 kroner! Og det beste av er at hun sender til Norge, og frakter var også kjempelav, mener å huske den var så lav som 30 kroner, faktisk. Siden varen koster under 200 kroner trenger man heller ikke å tenke på moms eller toll og jeg fikk de raskt i posten. Jeg har det settet som består av 3 lange (180 cm) og 4 korte (90 cm) vaiere, i tillegg til 30 T-pins. Jeg tentke jeg skulle vise dere vaierne i aksjon, og tilå blokke dette sjalet brukte jeg de tre lange vaierne.

Mønsteret på dette sjalet er Clothilde av Kirsten Hanley Cardozo og garnet er Fyberspates Scrumptious DK som er en superdeilig merino/silke-blanding. Mer om selve sjalet kommer senere, når det er tørket og tatt actionbilder av det 🙂

426a99_d144947644ad4482a2da2d8c83c3c4ecSlik ser altså setter med vaiere ut. Det først jeg gjorde var å skylle opp sjalet. Normalt pleier jeg å sende det som skal blokkes på en liten svømmetur i vaskemaskinen, men denne gangen fikk det klare seg med en kort oppskylling uten verken vaskemidler eller noe som helst annet. Poenget er bare at sjalet sjal være vått. Ikke dryppende, men i allefall ganske så fuktig. Etter oppskyllingen la jeg sjalet inni en håndduk og presset ut overflødig vann. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å ta bilder av denne prosessen også, men det var omentrent på dette tidspunktet jeg oppdaget av kameraet mitt trenger en tur til kameradoktoren. Derfor får vi nøye oss med mobilbilder i dag, men jeg håper og tror at det blir både første og siste gangen.

2014-08-10 15.15.57I allefall: etter at sjalet er fuktet så legger jeg det ut, sånn nogenlunde i rett form, på stuegulvet. 2014-08-10 15.19.37Så setter jeg igang. Dette er overkanten på sjalet. Her trer jeg vaieren gjennom enden på alle rillene, altså på annenhver omgang.. Dette trenger sikkert ikke å gjøres sååå omstendig, men det er viktig at man trer sjalet eller plagget ganske så tett og jevnt på vaieren. 2014-08-10 15.28.15Her er overkanten ferdig og jeg er klar til å begynne med sidene. 2014-08-10 15.32.21Dette sjalet skal ha markerte spisser, så sidene er veldig mye raskere enn overkanten. Her trer jeg nemlig bare vaieren gjennom de spissene som skal stikke ut. Jeg gjentar så det samme på den andre siden også, men jeg unngår å forme hjørnene. 2014-08-10 15.34.48Her ser dere spissene på sjalet. Jeg har ikke tredd i vaierne der etterhvert, men det er de siste punktene jeg gjør dette på. 2014-08-10 15.35.16Jeg finner ytterste punktet på spissen og trer begge vaierne i samme punktet, jeg gjentar så det samme med ytterspissene på sjalet: 2014-08-10 15.36.142014-08-10 15.37.29Og nå er jeg nesten ferdig. Siden jeg ikke har blokkematte så må jeg gjøre dette på sengen. Jeg har store planer om å kjøpe meg sånn lekematte på biltema etterhvert, slik at jeg kan la ting ligge til blokking over natten og ikke er avhengig av å stå tidlig opp for å gjøre dette 😛 Uansett, jeg legger sjalet slik at spissen peker mot et hjørne i sengen, så den måten syntes jeg det er lettere å få kantenen bene. 2014-08-10 15.38.03Så skal jeg begynne å leke med nålene, og jeg starter med å feste spissen på sjalet.2014-08-10 15.38.29

Så drar strekker jeg det så langt som jeg syntes er nødvendig og setter en nål midt oppe på sjalet. Deretter gjentar jeg samme prosessen og setter nåler i ytterhjørnene av sjalet, før jeg setter enda flere nåler på overkanten, slik at denne blir ben.

2014-08-10 15.46.49Når dette er gjort så setter jeg en nål i hver spiss, og det er her det er genialt at å bruke hjørnet av sengen, for jeg kan ganske lett se om det er høvelig beint. Etter å ha nålet fast alle punktene på sidene må man sannsynligvis justere alle tre hjørnene, og det er ikke umulig at det trengs litt finjustering til slutt. Dersom det er for få T-pins er det ingenting i veien for å bruke vanlige knappenåler, men dersom man blokker på sengen ville jeg definitivt ha valgt å bruke de med stort hode 🙂

Jeg er veldig fornøyd med disse vaierne. Det går ikke så mye raskere enn å bruke kun knappenåler, med det var utrolig mye lettere å klare å få kantene beine, spesielt overkanten. Denne gangen brukte jeg 3 pins for å holde hele overkanten rett, mens tidligere har jeg brukt sånn ca. en kvart million knappenåler og fremdeles fårr små «tutter» på overkanten, så ejg er veldig fornøyd med vaierne og kommer garantert til å bruke de til alt av blokking fremover!

Dette sjalet ligger ennå til blokking, og jeg håper bare det blir tørt så jeg kan ta det bort fra sengen før jeg skal legge meg. Også håper jeg at kameraet mitt på magisk vis blir frisk før i morgen slik at jeg kan få tatt bilder av det ferdige sjalet, men av en eller annen grunn tviler jeg.

Bruker du å blokke ferdige strikketøy?
Har du blokkevaiere?
Syntes du i såfall de er lettere å bruke enn å bare bruke nåler?