Juleferie i Karlsruhe

De av dere som følger meg på instagram (hvor jeg er @emiliebjorna) har sikkert fått med dere at jeg feirer jul i Tyskland i år. Jeg og finingen dro ned hit 21. Desember og blir værende til 2. Januar. Selv om dette ikke egentlig er en hobbytur, så er det klart at det blir litt hobbyshopping likevel. Jeg har allerede besøkt himmelriket for stoffavhengige i tillegg til at jeg har vært på verdens koseligste julemarked.

/home/wpcom/public_html/wp-content/blogs.dir/7f5/28116570/files/2014/12/img_2473.jpg

/home/wpcom/public_html/wp-content/blogs.dir/7f5/28116570/files/2014/12/img_2401-0.jpg

/home/wpcom/public_html/wp-content/blogs.dir/7f5/28116570/files/2014/12/img_2430-0.jpg

/home/wpcom/public_html/wp-content/blogs.dir/7f5/28116570/files/2014/12/img_2426.jpg

På julemarkedet ble det tatt noen stemningsbilder, mens på den flotte stoffbutiklen var jeg så vill st jeg glemte det av, jeg var rett og slett for opptatt med å shoppe! Jeg klarte å begrense meg litt, og hvis jeg husker rett så var det ca. 13 meter som fikk være med meg tilbake på hotellet. Nå ligger de i posen sin og gleder seg til å komme til nordnorge og bli sydd av!

Og for dere strikkevennene mine, så kan jeg fortelle at jeg skal på strikkekafe i morgen. En av strikkeklubbene i Karlsruhe har nemlig en årlig nyttårsstrikk som jeg er blitt invitert med på! Jeg gleder meg som et barn og håper og ber om at noen av de andre strikkerne snakker engelsk, sånn siden min tysk begrenser seg til det ene ordet «weihnachten» som betyr jul 😛

Etter strikkekafeen har jeg planer om å raide en garnbutikk, og er jeg riktig strukturert så kan det hende det blir tatt et par bilder i løpet av dagen, men bilder av fangsten får vente til jeg kommer hjem 🙂

Eksamenskreativitet

Er det ikke typisk, at det er nå, midt i eksamenstida, at jeg bobler over av kreativitet? Fornuften ligger bak der en eller annen plass og maser som en sulten kråke om at jeg burde lese, men hvert et fiber i kroppen min trekkes mot syrommet som om det var fullt av stoff og jeg var stoffavhengig.. (hey, vent nå litt…)

Hvis jeg prøver å la syrommet være i fred og heller holde meg i stuen, hvor jeg normalt leser, ja da driver strikketøyet og danser og synger og lyser i sofaen. Det er ikke sååå lett og konsentrere seg når det er strikkedisko 2 meter til høyre for «pulten» min. Pulten er da altså spisebordet, som forøvrig også blir brukt til å leke med cameo’en, den har vært merkverdig stille i dag, men det er ikke rent sjeldent at den også blir ganske oppmerksomhetssyk. Ja, faktisk så pleier den å stjele pennene mine!

I det jeg skrev det forrige avsnittet innså jeg to ting. For det første er det jo ikke så rart at konsentrasjonen ikke er der, og jeg burde kanskje dratt på biblioteket for å lese. For det andre skjønner jeg ikke at finingen (som verken strikker, syr, maler eller limer) holder ut med meg og rotet mitt.

Men tilbake til skaperlyst: jeg har faktisk så lyst til å sy for tiden at jeg vurderer og si opp både jobb og skole. Drit i fremtida liksom, jeg vil ha fri i helga! Foreløpig har fornuften klart å gnåle såpass høyt at dette ikke har skjedd (heldigvis!). Men den 12. desember er eksamenene ferdig, den 13. er det siste julemesse og etter det skal jeg bruke en hel uke på bare kos! I løpet av denne uken har jeg store planer om å sy en del kjoler til barn, prøve meg på noe fra boka «heilt spesiell og jubel» som alle skryter av og kanskje til og med sy en jakke til meg selv. Jeg vil så gjerne ha en lilla ullkåpe før jul! I tillegg har jeg jo en hel del stoffer på vei i posten. I utgangspunktet skulle jeg ha stoff til to luer, men så har jo stoff og stil gratis frakt når man bestiller for over 1000,- kroner. Så da gjorde jeg det, også sparte jeg 80 kroner (yay me, liksom).

I mellomtiden får jeg prøve å lese litt, og kjenner jeg meg selv rett blir pausene og gå med til nettshopping. Med min pausefrekvens kan dette komme til å bli den dyreste eksamensperioden i manns minne!

Ulovlig deling av oppskrifter

De siste dagene har debatten om en viss facebookgruppe versert strikkeforum og blogger. Ja, spørsmålet har faktisk vakt så stor interesse, ikke bare blant strikkere, men blant folk generelt, at til og med Aftenposten har laget en sak på det! Jeg er ikke medlem på gruppa, og har heller aldri vært det, men dette er lagt fra den eneste plassen hvor strikkeoppskrifter deles over en lav sko.

Saken er altså det at det finnes en gruppe på facebook som har som formål å dele strikkeoppskrifter. Dette foregår ikke med linking til gratisoppskrifter på nett, men det scanning og kopiering av bøker og hefter som finnes i salg i butikkene. Gruppen er hemmelig og lukket, så man kommer ikke inn uten å bli invitert, og de som stiller spørsmål ved lovligheten av gruppen bli kastet ut igjen før man rekker å blunke. Den har intet mindre enn 6000 medlemmer og en av administratorene er en ikke navngitt lokalpolitiker og lærer. Jeg er ikke medlem i gruppa og har heller aldri vært det, men jeg har blitt kastet ut av en annen stor strikkegruppe på facebook fordi jeg kritiserte det faktum at oppskrifter ble delt uten tillatelse.

Så er dette greit? Er det greit å dele strikkeoppskrifter med 6000 mennesker uten å ha tillatelse fra designer? Enn å dele den med en venninne? Eller legge boka på bordet på et strikketreff? Jeg tror de fleste er enig i at det er fullt lovlig at venner låner bøker av hverandre og å la folk bla i boka for eksempel på en strikkefestival. Det blir jo i prinsippet det samme som at man kan bla i boka på butikken, og mange har nok oppdaget oppskrifter de selv ønsker seg ved å bla gjennom andres bøker eller mønstersamlinger. Så hvorfor er det slik at noen ikke er villige til å betale for mønstrene de bruker? Jeg mener, det er ingen som nekter å betale de tyvekroningen det koster for en sjokolade på butikken eller femtilappen det koster å spise en langgang til lunsj, men det øyeblikket det er snakk om strikkeoppskrifter så er plutselig 15 kroner nok til å ruinere dem og designeren eller forfatteren må være det gjerrigste mennesket i hele landet. Tenke seg til at de ønsker betalt for arbeidet sitt, det er jo regelrett horribelt, i følge piratdelerne.

Jeg skjønner at ikke alle er i den økonomiske situasjonen at de kan kjøpe alt de ønsker seg. Jeg er selv student og har ikke råd til å kjøpe alle strikkebøkene jeg gjerne skulle ha hatt, men etter min mening er det likevel ikke greit å bruke delingstjenester på nett, akkurat som at det ikke er greit å gjøre et pumpestikk på statoil når bilen er fri for bensin og kontoen skrapet. Har jeg ikke råd til boka, ja da får jeg enten strikke noe annet eller låne boka hos en venninne eller på biblioteket. Desverre tror jeg ikke problemet ligger i at folk ikke har råd til boka, men heller at de ikke ønsker å betale i det hele tatt. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt argumentet/spørsmålet «Hvorfor må jeg kjøpe en hel bok/et helt hefte når jeg kun skal bruke én oppskrift?». Jeg skal prøve å svare på dette: fordi slik er det bare. Ofte er det dog slik at det ikke er slik. Selv om oppskriften du ønsker å bruke finnes i boka «Strikkemønster 43» så betyr ikke det at den ikke finnes å få kjøpt andre plasser. Smådesignerne har ofte egne nettsider hvor man kan kjøpe oppskriftene enkeltvis og får dem nedlastet som pdf med en gang, hvor hærlig er ikke dette? Og hvis det ikke finnes en slik side, biblioteket har boka til utlån, den eneste strikkende venninna er på ferie, bokhandleren er stengt (eller eksisterer ikke) og du ble så inspirert at du  strikke det nå med en gang, ja da kan man alltids sende en mail til designeren. Jeg har gjort dette ved et par tilfeller, og jeg har aldri fått en negativt svar. Enten så har jeg fått oppskriften som pdf og betalt boken og fått denne i posten senere eller så har jeg fått kjøpe oppskriften enkeltvis. Ja, en gang fikk jeg faktisk oppskriften gratis! Strikkedesignere er stort sett veldig trivelige mennesker, så det er bare å prøv 🙂

FOTO: skjermdump facebook

FOTO: skjermdump facebook

I beskrivelsen til den aktuelle gruppa på facebook står det «vi er venner og deler som venner». Nå har jeg jo slått fast tildligere at jeg syntes det er greit å dele med venner. Om jeg låner et hefte av en venninne eller deler strikkebøkerne mine med naboen så er det etter min mening helt greit. Det er derimot ikke greit om jeg deler oppskriften med mine 6000 nærmeste venner. Hvis man ikke vet hvilken aldersgruppe den andre hører til så er man heller ikke nære nok venner til at det er greit å dele oppskirfter. Når administratorne i tillegg kaster ut alle som stiller kritiske spørmsål og bytter navn på gruppen når kritikken blir for pågående, ja, da tyder det på at det foregår noe i denne gruppa de ikke vil vi andre skal vite om?

Med tanke på at denne gruppa alene har så mange medlemmer så burde det være noen der ute som kan svare meg: Hvorfor er ikke folk villige til å betale for strikkeoppskriftene?

Jeg skal ikke begi meg inn på den juridiske siden av dette. Eksperten i Aftenposten mener det er tvilsomt at gruppen bryter opphavsretten, jeg mener det motsatte. Desverre har jeg ikke klart å finne tidligere dommer som kan avsløre hva som er tilfelle, så da er det bare tolkningene av loven som står igjen. Dersom noen vet om noe som kan belyse dette temaet så ønsker jeg meg linker 🙂

Legohjerter

Denne helgen har jeg fått laget noen legohjerte-smykker. Det første smykket beholdt jeg selv og brukte på jobb på lørdag. Det morsomme er at jeg fikk kjempemange kommentarer på det, og det er jo alltid koselig når folk liker det jeg lager.

Skjermbilde 2014-08-24 kl. 5.22.15 PM

Jeg har foreløpig bare laget smykket i tre farger, og disse ligger i butikken min, men jeg tror nok det kommer flere etterhvert. Dersom du ønsker en annen farge en disse er det bare å ta kontakt! 🙂

DSC_0025

 

 

Marius med rundfelling #2

Da har jeg endelig fått meg min helt egen mariusgenser! Eller, det vil si, jeg har en fra før av, i rødt, som jeg ikke liker i det hele tatt. Når den skulle strikkes hadde jeg egentlig bestemt meg for å ha den i blått, men siden dette var midt i den verste mariusdilla var de fri for orginalfargen, og jeg endte opp med rødt i stedet. Jeg liker jo ikke rødt engang! Og dessuten er den litt for liten.

DSC_0188.NEF

Nå har jeg i tillegg fått meg en blå mariusgenser, og denne er jeg kjempefornøyd med. Den passer meg og den sitter fint. Også var den jo ganske kjapp å strikke i tillegg! Og bare for å gjøre det ekstra morsomt så passer den inn i februarutfordringen til Pinnekroken: nemlig egenluksus ❤

DSC_0198.NEF

Denne kom av pinnene på fredagskvelden og for en gangs skyld var jeg rask å få tatt bilder. Jeg dro finingen med meg ut på verandaen allerede på lørdags formiddag for å fotografere, og selv om det er første gangen jeg har lurt han til å ta bilder av strikkingen min, så ble de jo ganske fine! Neste gang skal jeg dra han med ut av leiligheten for å ta bilder, selv om jeg mistenker at han ikke helt skjønne hvorfor han må ta bilde av klærne mine.

DSC_0187.NEF DSC_0196.NEF

Adventskalender

Nok en gang er adventstiden her, og nok en gang er jeg totalt uforberedt.

De nye kjøkkengardinene er selvsagt for små, julestaken har forduftet sammen med resten av julepynten og julegavene er bare så vidt påbegynt. Jaja, det er ennå en hel uke til jul. Eller kanskje vi bare sier at det er 53 uker, også hopper vi glatt over jula 2013. Det eneste som er i boks er adventskalenderen. I år har jeg byttet med Brit på uformelt, og vi har sendt hverandre 5 gaver, 4 søndager og en til julaften. I dag er jeg (og sannsynligvis alle andre også) kommet til 3 søndag i advent, og det er tid for  ny pakkeåpning. Jeg er alltid veldig spent på pakker, men denne var ekstra spesiell. Jeg klarte nemlig å beføle pakken såpass at jeg skjønte at det var en bok inni! Og bok fra strikkedame kan jo umulig slå feil. Og gjett hva!? Det er en bok jeg har ønsket meg lenge! Og i tillegg til boken fikk jeg en hærlig, hjemmestrikket oppvaskklut og en (sannsynligvis ikke hjemmelaget) oppvaskbørste, i tillegg til litt bomullsgarn og en oppskrift på kluten. Tusen takk, Brit! Dette slo virkelig an!

photo-2

Nye kopper

Til nå har sikkert hele verden fått med seg at jeg gjorde en helomvending fra å ikke like marius (alt for maaainstream, vettu…) til å elske mønsteret. Jeg skjønner fortsatt ikke helt når jeg endre mening, men nå har det i allefall gått så langt at jeg elsker de nye koppene mine med trykket mariusmønster! Syntes faktisk det er dritkult at marius er blitt så pop som det er, og jeg håper det holder seg i vinden leeeenge!

DSC_0101Koppene har jeg hatt en stund, men det er ikke bare-bare å ta bilder av slike ting når de er konstant skittene. Så i dag, når oppvaskmaskina ble kjørt mens det var lyst ut var det den perfekt mulighet til å ta bilder av hærlighetene på verandaen. Og når jeg først var utenfor døra med kamera måtte jeg jo bare ta et skrytebilde av den fine utsikta mi! ❤

DSC_0103

Nye mariusluer

Prøver meg på noe nytt i dag og blogger fra iPhone… Så får vi se hvordan resultatet blir 😛

Det jeg tenkte å vise dere i dag er de to nyeste mariusluene jeg har strikket. Begge er i fargene marine og hvitt, for mange liker jo de originale fargene best…

20130413-181609.jpg
Denne gangen var jeg også så heldig og få bruke min vakre venninne Wanja som modell! Tror jeg blir å spørre henne om å være luemodell flere ganger også!

20130413-181805.jpg

Luene ligger til salgs på min eplabutikk, men det er også mulighet for å kontakte meg gjennom Facebook-siden min 🙂 Også blir jeg veldig glad for alle nye facebook-følgere 😉

Votter til Lillebror

Min lillebror er i grunnen ikke så liten lenger. Han er vissnok 16 år, forteller han selv. Og ikke bare er han blitt stor, han har faktisk blitt en ganske okei gutt også. Sånn bortsett fra at jeg ikke har fått bilder av vottene på han, da… Uansett: Hørt om Hoodie Allen? Nei, ikke Woodie, men Hoodie? Ikke det nei. Det er en ganske ukjent amerikansk rapper på 24 (google han – han er kjekk, han). Min kjære store lillebror digger Hoodie. Så når han kom med kladdede vottediagrammer fra moren til en kompis og skulle ha meg til å strikke votter med en logo og masse rare navn regna jeg med det handla om den tidligere nevnte kjekkasen. Så jeg strikka Hoodie-votter til lillebror, og brukte #HoodieAllen både på Twitter og Instagram. Bare for å finne ut at denne logoen og disse navnene ikke har noe som helst med verken Hoodie eller Woodie og gjøre… Så nå vet jeg ikke lenger hva jeg har strikka, og jeg merker at jeg begynner å føle meg gammel som ikke klarer å følge med på hva som er «in» på ungdomsskolen… jaja, jeg fikk i allefall en stykk meget fornøyd lillebror, og det er egentlig godt nok for meg, det 🙂