Fanajakke til meg selv: min første kofte

innlegg 4/100 i utfordringen 100/200

Som så mange andre har jeg blitt påvirket av koftebølgen som herjer landet. Jeg vet ikke helt hvor koftefeberen kom fra, men slik som jeg oppfatter det så var det Liv Sandvik Jakobsen som slapp ut smitten med «Den store koftejakta» på bloggen sin, Livs Lyst. Sammen med Lene Holme Samsøe har hun gitt ut «Kofteboken», som kan bestilles her.

De er nå i gang med Kofteboken 2, med flere fantastiske kofter, men jeg må innrømme at jeg faktisk ikke har kjøpt bok nummer 1 enda. Ikke fordi jeg ikke har hatt lyst, men mest fordi jeg har hatt så mange strikkeplaner at jeg ikke har kommet så langt. Men jeg har bladd i boken, og den kommer garantert i bokhyllen min når jeg bare får dratt en tur innom bokhandelen.

Selv om jeg ikke har kjøpt boka, så har jeg klart å få strikket meg en «kofte». Jeg velger å bruke «» fordi jeg syntes, sånn helt egentlig, at en kofte har isydde ermer. Siden dette var mitt første klippe-i-strikkingen-prosjekt fant jeg ut at det holdt å klippe opp foran, så kan jeg heller lære meg og sy i ermer på neste prosjekt.

image_medium

Jakken er strikket i finull, og den har vært ferdig siden i januar. Jeg startet på den like før jul etter å ha vært på garnbutikken en tur sammen med min bestemor. Jeg hadde bestemt meg for lenge siden for at jeg skulle ha den i brun og oker, og var litt spent på hva hun ville si om fargevalget, men hun syntes det var veldig fint og hun gledet seg til å se den ferdig. Desverre så forlot hun oss i begynnelsen av januar, men jeg strikket på knappestolpene på hennes dødsleie, og hun fikk både sett og kjent på en nesten ferdig kofte, selv om hun aldri fikk sett den i bruk. Knappene er forøvrig også fra hennes gamle knappeboks. Nå skulle ikke dette innlegget handle om bestemor, men jeg har faktisk skrevet et innlegg om henne før, for over 4 år siden, og jeg er ennå like glad i henne, og hun er ennå verdens flinkeste bestemor (og håndarbeidsdame!)

image_medium2Tilbake til jakken: Den er strikket i finull fra Rauma, og oppskriften er fra Rauma-hefte «225R, voksen rundfellinger», (trykk på linken for å bla i katalogen). Jeg tror jeg brukte pinne 3,5 mm på selve koften og 3 mm på vranborder, men jeg husker ikke helt. Jeg brukte i allefall den pinnestørrelsen som var anbefalt. Heftet ligger her til modning, for jeg har planer om å strikke en til fra samme heftet: nemlig setesdalskofte med rundfelling. Fanajakken min er i allefall det mest brukte plagget i skapet de siste 6 månedene, så det hadde jo ikke skadet å ha en annen rundfellingskofte også, sånn for variasjonen sin del🙂

Hva syntes du? Kan det kalles en kofte når den har rundfelling i stedet for istydde ermer? Hva er det egentlig som skiller en kofte fra en «vanlig strikkajakke»?

2 thoughts on “Fanajakke til meg selv: min første kofte

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s